Hvete, rug havre og bygg …

Kornsorter

Definisjonen av korn er dyrkede planter som tilhører gressfamilien.
De kornsorter vi bruker mest av her i nordlige strøk er hvete, havre, rug og bygg.
Klimaendringene gjør at kornavlingene er i fare, korn er en viktig matvare, og hadde det ikke vert fint om vi hadde kunnet dyrke mer korn til mat også her i Nord, være mer selvforsynt. Det er mulig, de gjorde det før i tiden.
Hva slags korn er det i brødene som finnes å kjøpe på butikken?
Ønsker å fortelle litt om de vanligste kornsortene.

Hvete

Alle typer hvete stammer fra emmerhvete(Triticum dicoccum), frem til jernalder den viktigste kornsorten ved siden av bygg. Hvete er den viktigste kornsorten i verdenshandelen.
Brødhvete: Korna er nakne, uten fastsittende agner, bruksområde :67% til mat(brød,pasta)og 19% til dyrefor.

Mer om hvete

Brødhvetens famileportrett kan da beskrives som følgende: Emmer er bestemor til spelten- Spelten er mor til den moderne hveten (Bodil Nordjore, Brødboka s.23)

Einkorn hvete :
(fra tysk Einkorn, direkte oversatt ‘einskildkorn’) kan vise til ville arter av hvete. Einkorn er urkornet. Einkorn er den hvetesorten med minst avling , mest protein(gluten), høyest del av essensielle aminosyrer og mest smak av de gamle kornslagene. (Brødboka av Bodil Nordjore s.23)

Emmer:
ble høyt verdsatt av de gamle romerene, og ble spredt gjennom romerrikes ekspansjon. Deres arme i England foretrakk emmer, og det ble regnet som en avstraffelse hvis de måtte spise det lokale byggbrødet. Romerene lagde blant annet en grøt kalt “Alica” en variant av bulgur, som bl.a. brukes til bulgur i dagens Tyrkia. Emmer er en “hard” hveteart, og trenger lengre hevetid og egner seg derfor bra til kaldheving og surdeigsbaking.

Spelt:
Urkorn som regnes som opphavet til den moderne hvete. Spelt har blitt dyrket i Norden i minst 4500 år. Spelt betyr korn med skall fordi kornet ligger innpakket i agner også etter tresking. Kornet må avskalles før det kan males.

Havre

Havre dyrkes i tempererte klima på den nordlige halvkule, den har hatt en sterk tilbakegang de siste 100 årene. Fra å være den mest dyrkede kornarten omkring 1900 er den nå på tiendeplass.
Norsk havre går 90% til dyrefor. Tankevekker?
Havre er viktig som hestefor men er også et viktig matkorn! Havre er rikt på kostfiber, fett og protein av høy kvalitet. Havre er en underutforsket kornart. (Kornboka)

Mer om havre
Havre vokser gjerne i våre breddegrader. Den har god næringsverdi og gir energi.
Vi kunne lett være selvforsynt med havre her i Nord.
Rug

Dyrkningsområder er hovedsakelig Øst Europa ; fra Norden til Russland og Ukraina.
Rug er sterkt vinterherdig og blir nesten alltid sådd om høsten.
Rug utgjør bare 3% av norsk kornproduksjon men er vårt høyest ytende kornart. Norsk rug blir brukt til mat i gode år, i dårlige år 50/50 dyrefor og mat.(Kornboka)

Mer om rug
Rug gir saftige brød med fyldig smak. På 1600 tallet dyrket skogfinner rug her i landet og den ble en mer kjent kornsort. I Baltikum og Russland brukes det mye rug i brødene. Danmark har gode brødoppskrifter med rug. Tyskland dyrker mye rug.
Hele korn i brød gir en høy næringsverdi. Den har et høyt fiberinnhold.
Bygg

Tidligere var det helt vanlig å dyrke bygg i nord, men etter andre verdenskrig har korndyrkingen i Nord-Norge gått sterkt tilbake, mest av politiske og økonomiske årsaker. Det har ført til at foredlingsarbeidet på nordlige kornsorter har stoppet opp, og viktig kunnskap og infrastruktur har gått tapt.

Mer om bygg

Såing
For å teste om jorden er lagelig kan man ta en neve med jord og presse den sammen med fingrene. Hvis jorden danner klumper og vann renner ut av den, da er den ikke lagelig.
I NordNorge sår man som regel korn i mai. Hver tidligere dag sådd teller mye for både avling og modning av kornet om høsten .

Høsting
I Nord-Norge er det vanlig å høste kornet i september, og ut i oktober i de nordligste delene av regionen. Det er viktig å vurdere det beste høstetidspunktet på hvert enkelt sted. Det er anbefalt å høste litt tidlig for å unngå tap av korn på grunn av vind eller fugler, selv om kornet da vil være noe mindre modent. I fuktig vær kan også mugg utvikle seg og danne mykotoksiner som er giftige for dyr og mennesker.

Tørking
Korn som skal brukes til såkorn, malt eller mat til mennesker bør tørkes. Etter tresking, bør kornet tørkes hurtigst mulig for å unngå dannelsen av mykotoksiner. Det er viktig å tørke korn beregnet til malting, såkorn, baking eller matlaging ved relativt lav temperatur, optimalt 38°C for korn til malting mens bygg til matkorn kan tørkes ved 43 °C

Lagring
Når kornet er tresket, skal det lagres. Det er viktig å være klar over at kornet er levende og kjernen inni kornet respirerer (puster) som andre levende organsimer og danner varme. Det kan gi gode forhold for utvikling av bakterier og mikroorganismer, spesielt under fuktige forhold. Referanser: Håndbok om byggdyrking i Nord-Norge, NIBIO Dyrking og bruk av korn i Nord-Norge